Det spirer for et felles hus for tro og livssyn

Oslo skal være en livssynsåpen by, og nå er forprosjektet for et tros- og livssynsåpent hus i den nye Hovinbyen i gang. Det vil i så fall bli det første av sitt slag i Norge.

 
Plante på heller. Foto: iam_os on Unsplash

Oslo bystyre har vedtatt at Oslo skal være en livssynsåpen by, men det finnes ikke noe hus, noe rom som kan benyttes av alle de ulike livs- og trossamfunnene som finnes i byen. Hovinbyen, en helt ny by i byen, er under utvikling, og her var det ikke planlagt noen hus for noen livssyn overhodet. Da kom tanken om at man kunne benytte muligheten og skape noe helt nytt, noe som ennå ikke finnes i Norge; et hus med plass til alle. 

Forprosjektet som nettopp er startet vil løpe frem til juni i år, og planen er at det resulterer i et treårig pilotprosjekt. 

Når man skal bygge en helt ny by i byen med en masse institusjoner hører også dette med. Vi ser på dette som et bidrag til sosial bærekraft, det vil bygge gode nærmiljøer og styrke felleskapet, forteller Jan Helge Josefsen som er prosjektprest i Hovinbyen. 

Han er prest i Paulus og Sofienberg menighet til daglig, og han er opptatt av å styrke de mer marginaliserte trosfellesskapene, og sørge for at også de har et rom. Alle aktører må bidra til dette, også store aktører som Den norske Kirke, som i utgangspunktet har mange rom i byen. 

Noen kan kanskje oppleve det som skummelt å åpne opp for andre trosretninger, men dette mangefasetterte samfunnet er nå en gang kommet for å bli, og det er spennende og utviklende å utvide horisontene. Det er fredsskapende. 

Det er flere aktører som samarbeider for at et hus som dette skal bli en realitet. Foreningen Pådriv leder prosjektet sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Flere muslimske organisasjoner som Islamic Cultural Centre Norway og Muslimsk Dialognettverk (ICC) er med, i tillegg til Den norske Kirke og Humanetisk Forbund. 

Kartlegging 
Nå jobbes det med å kartlegge hvilke behov som finnes ute hos de ulike tros- og livssynssamfunnene, i tillegg til det praktiske som må løses.  

Forprosjektet skal undersøke og finne løsninger på hva rommet skal inneholde. Nå skal vi intervjue representanter for ulike tros- og livssyn for å få innspill til hva de kunne tenke seg, og hva de trenger. Det mest relevante er kanskje i første omgang et seremonirom. 

– Drømmen på sikt er at man realiserer et stort nok bygg som kan være seremonirom, forsamlingslokaler og møterom. Vi snakker også med Gravferdsetaten, og tenker at dette prosjektet også er relevant for dem, forteller Josefsen. 

De ser nå etter lokaler som er egnet til dette formålet, i tillegg til at de søker penger. 

– Vi skal få til et treårig pilotprosjekt, og for å komme videre med dette trenger vi penger, et lokale og vi må utvikle en driftsform. Pengene vi har så langt dekker kun forprosjektet. En stor del av det videre prosjektet handler om å finne pengene, da vi er helt avhengige av å klare å skaffe midler til dette. Oslo Kommune signaliserte før jul at de kunne være interessert i å bidra med noe, her venter vi på en avklaring. 

– Vi ser også etter passende lokaler, og siden dette først og fremst skal huse oss i tre år kan vi også være interessert i bygg som skal rives på sikt, avslutter Josefsen. 


Skrevet av journalist Pia Beate Pedersen

Previous
Previous

Lekende livssyn

Next
Next

TEHUS: Kvinner – liv – frihet